velfjord.no

Sidene om Velfjord på Helgeland

Bru Gård

Posthus - meieri - lensmannskontor - aldershjem

Bru Gård

Gårdsnavnet

Ifølge Velfjord Bygdebok har måten gårdsnavnet har vært skrevet på forskjellig vis opp gjennom tidene:

1530: Broo
1567: Bruu og Broe
1610: Brow
1661: Brue
1723: Bru

Harald Strøm sier om gårdsnavnet at det kan ha forbindelse med brua som fra gammelt av gikk over straumen mellom Strengevatnet og Bruvatnet. Dette var ei enkel bru av stokker som var økset flate på oversiden. Den dag i dag heter denne straumen Brustokkstraumen.

Gårdens verdi

I lang tid var brukerne på de ulike gårdene leilendinger. Matrikkelskyld var statens måte å verdsette gårder på. Ved å se på størrelsen av skyldmark, kan vi få et inntrykk av hvordan de enkelte gårder ble vurdert. Leie og skatt ble innkrevd på bakgrunn av dette. I 1891 hadde gården en matrikkelskyld på 7 mark og 94 øre. Dette var mer enn gårder som Hegge Store og Akset, men mindre enn for eksempel Hilstad og Saus.

Eiendomforhold

På 14-1500-tallet var Brugården liksom nabogårdene Strøm og Akset eid av kirken. Ifølge erkebiskopens jordregister fra 1530 var Bru da ødegård under Akset. I 1567 var det en Olluff på Broe som betalte skatt, og dette er første eier som man ifølge bygdeboka kjenner navnet på. Likeså finner vi brukerliste fra 1589 og frem til ca 1970.

Mange av disse er bare navn, men noen må nevnes her: I perioden 1645-1665 bor Knud Engelbretsen på Bru. Takket være at det finnes avskrift av kirkeregnskapet for 1646/47, vet vi at denne Knud Engelbretsen var kirkeverge og regnskapsfører for kirkeregnskapet.

I 1780-1801 er Joen Brynildsen på gården. Han var med på en dramatisk seilas med jekt over Stadthavet. Han lovet der og da i stormen at dersom han kom fra denne seilasen med livet i behold skulle han gi heimbygda en gave. Turen gikk bra til skutt, og Joen gav en stor lysekrone med følgende inskripsjon til kirken: "Foræret av welagte dannemand Joen Bryndelsen Brue 1795".

Gården deles

Bru ble muligens delt i 1838. I hvert fall opererer bygdeboka med brukerliste på bruk 2 fra dette året da en John Dønnesen hadde gården i perioden 1838-1865. Hans etterfølger Gabriel Olsen fra Vefsn fikk en heller kort karriere som bruker på Bru, da han i 1865 gikk gjennom isen og druknet på Rugåsvatnet.

I tidsrommet 1802-1875 eide familien Knoff bosatt på Hegge 109 gårder i Velfjord. Da godset ble solgt gikk Velfjord kommune inn og kjøpte alt for så å overdra gårdene til oppsitterne.

I tidsrommet ca. 1870-1900 var gården lensmannsgård, og lensmann Christian Melgaard var da på Bru. 1907- ca 1940 hadde agronom Aleksander Olsen og lensmannsdatter Elise Melgaard gården.

Husmannsplasser

Under Bru har det vært to husmannsplasser: Staulan og Pe-enget. Bygdeboka nevner husmenn her fra 1610 til ca 1900.

Sagbruk

Bru har opp gjennom tidene hatt sagbruk i to elver: I Brudalselva mellom Svartvatnet og i Elvneselva mellom Lessvatnet og Strengevatnet. De første sagene var oppgangssager. Lensmann Melgaard og Joen Bryneldsen hadde sag sammen, foruten at Joen også hadde sin egen sag. Ca 1900 hadde Iver Hilstad fra bruk 1 Bruestrømmen Saug med 8 sagblad i grinda. Dette var altså en større oppgangssag.

Meieri

Sist på 1800-tallet ble det bygd meieri ved Brudalselva, Bru Meieri. Ei tid var det både meieri og sagbruk ved denne elva. Svartvatnet ble et stort magasin, så det var kraft nok til begge. Senere hadde Petter J. Akset sirkelsagbruk i Brudalen.

Bumerker

Verktøy og redskaper ble ofte merket med eierens bumerke. Fra Bru finner vi i bygdeboka bumerket til Joen Bronildsen Bru. f. 1633.

Bumerke

(Så langt Velfjord Bygdebok)

Klipp fra Brus historie

Gården

Det gamle våningshuset brant helt ned i 1895. Dagens hus var opprinnelig tømret opp på Hongset før 1870. Flere steder i tømringen er det innskåret 1867. Huset ble etter brannen satt opp på gården ca 1900. I dag fremstår huset som nyrestaurert, funksjonelt, og velholdt. På tunet står flere hus: Gammelt bur, lekestue, lysthus, grillhytte, fjøs, redskapshus og garasje med loft. Dessuten er det et utvalg av lekeapparater og en asfaltert gårdsplass som innbyr til aktivitet. Det ble drevet slakting på Brugårdene, og det står et gammelt slaktehus i nærheten av tunet.

Det er ikke noe igjen av gårdens løer og sommerfjøs. På husmannsplassene Pe-enget og Staulan er det ikke mye igjen av hus. I Pe-enget er det litt husmurer igjen. Staulan er et navn som forteller at det her var en gammel melkeplass. Ettersom husmannsplassen heter Staulan, tyder det på at melkeplassen er eldre enn husmannsplassen.

Poståpneri

Fra 1865 til 1900, i lensmann Melgaards tid var det poståpneri på Bru. Herlaug Vonheim forteller at Melgaard møtte opp på kaia når dampen kom og hentet posten. Deretter dro han til butikken som Petter Akset hadde i Hommelstø og delte ut post til de tilstedeværende der, før han tok resten med heim til Bru.

Poststempel
Poststempel fra tiden da det var poståpneri på Bru. Fra Trond Nøstvik: Posthistorie for Velfjord.

Herredshuset i Hommelstø

I Hommelstø står det gamle herredshuset til Velfjord kommune. Sørenden av dette huset stod først som meieri i Brudalen og ble tatt i bruk i 1899. I en artikkel av Tone Hoholm i Fra fjord til fjell 1998 finnes opplysning om at det i 1905 ble levert 58 600 kg melk til dette meieriet. Ca 1918 ble meieriet lagt ned og huset ble senere solgt og flyttet til Hommelstø. Her ble det brukt til butikk i mange år før Velfjord kommune kjøpte. Deretter ble huset bygd på. I dag brukes det som kontor og arkiv for Helgeland Museum.

Anna Pedersen

I folketellingene fra 1900 finner vi ved Bru Aktiemeieri Malla Olsen Næss, født på Vega som meierske, og Anne Pedersen, født i Lom som tjenestepige ved meieri.

Anna Pedersen
Tjenestejente ved Bru meieri.
Foto: Coldevin. Fra Velfjord Historielags arkiv

Buret på museet

På Velfjord bygdemuseum står et stabbur som opprinnelig kommer fra Bru. Ei jente fra gården, Johanna Maria Andreasdtr. ble i 1836 gift med Dønnes Andersen på Lillehegge. Hun mistrivdes i den nye heimen sin, men da hun fikk buret heimefra flyttet og satt opp på Lillehegge, trivdes hun godt der. Om Johanna Maria og hennes familie kan man finne i Fra fjord til fjell 2003.

Dramaet på Strengevatnet 1891

Julen 1891 var det barmark og landvindsrokk. På Bru var naboer slekt og venner samlet til julebesøk. Bland gjestene var Ole Olsen Aspmark og sønnen Aleksander Olsen. Kanskje hadde unggutten et godt øye til ei av lensmann Melgaards døtre. Da julebesøket var over ble Aleksander igjen på Bru hos Elise, mens gårdmannen og drengen fra Akset skulle følge Ole. Kanskje de skulle fortsette julebesøket i Aspmark. De tre gikk på skøyter oppover Strengevatnet i mørket. Det de ikke så var at vinden hadde tatt opp isen der Håkaunelva kommer ut i vatnet. Her gikk de tre mennene seg ned og druknet.

Senere ble Aleksander Olsen gift med Elise Melgaard. Først drev de Aspmarkgården, før de fikk overta gården på Bru. Deres etterkommere hadde gården helt til dagens eiere overtok i 2000.

Dagen før ulykken hadde Bertinus Meby fra Håkaune vært på Aspli i besøk. På tur heim syntes han å høre stemmer ute på isen. Så fikk han se et lys som en kile med spissen ned som tre ganger seg ned der Håkaunelva renner ut i vatnet. Bertinus ble redd, løp heim og der fikk han vite at det måtte være fægdalys han hadde sett.

Samer

Med utgangspunkt i Velfjord kirkebok har Herlaug Vonheim samlet alle kirkelige registreringer vedr. den samiske befolkning i Velfjord. Her fremgår det at det til tider har bodd samer i Brulien.

Noaiden Johan Kåven

I desember 1791 finner vi døpt Jon Brynoldsens lap-barn Andreas. Denne Andreas ble far til den kjente samiske noaiden Johan Kåven. Det var mange historier om Johan Kåven, mest kjent er kanskje historien om da han stoppet hurtigruten.

Jon Brynoldsen drev reindrift i Vesterfjellene. Han var også rovviltjeger og hevet skuddpremie for både ulv og bjørn. Samme Jon var fadder på den kjente bjørnejegerens Ol Tomsås eldste sønn.I 1839 ble Ole Johan fra Bruemarken døpt. Foreldre er lap Nils Olsen og hustru Marie Johnsdtr. I 1843 ble deres datter Anne Maria døpt.

Velfjords første aldersheim?

I 1838 ble 81 årige lapkone Ane Sivertsdtr. Brue begravet. Dette kan kanskje tyde på at kåteplassen i Brulia ble brukt som "aldersheim" for gamle samer som ikke lenger hadde helse til å delta på de strabasiøse flytteferdene mellom sommer- og vinterbeitene.

De senere år

På 1970-tallet overtok Olaf Bru gården etter sin far. Han var født på gården Bru, og som ung drev han som tømmerhogger. I et intervju i Brønnøysunds Avis fra 1999 går det fram at han i en alder av nesten 75 år fremdeles driver gården alene som han har gjort siden han begynte. Han har 4 kyr og noen ungdyr som får godt stell. Et diplom fra Tine Meierier viser at kyrne til Olaf har produsert kvalitetsmelk over en lengre periode.

Olaf har forståelse for at det er vanskelig å rekruttere ungdom til å drive gårdsbruk: "Arbeider du på gård vil det si at du er nødt til å være tilstede så å si hele tiden. Kanskje en av grunnene til at ungdommen ikke ønsker å ta over en gård er at de er for rastløse."

Med slåtten fortreller han at han har god hjelp av Geir Lien, som i dag driver Bru Aktivitetsgård sammen med sin kone May-Britt.