Engavatnet

Engavatnet - den mystiske innsjøen

Engavatnet er et naturfenomen som er unikt i Norden og som tidligere har skapt både frykt og satt grå hår i hodet på forskere. Vannet som måler ca. 600 x 150 meter er tilsynelatende som de fleste andre vann... helt til det plutselig forsvinner for så å dukke opp igjen, noen dager- et par uker- eller et par måneder senere, med fisk og det hele.

Engavatnet Engavatnet ligger noen få kilometer nord for Hommelstø i Velfjord, mellom gårdene Hegge og Brattås. Kommer du forbi her vil du neppe tenke at det foregår noe utenom det vanlige, med mindre du er så heldig å få med deg selve forsvinningsnummeret. Men sjansen er nok størst for at enten så ligger det et vann der... eller så gjør det det ikke.

Det er uvisst hvor lang tid det tar å tømme ut 100 - 140 millioner liter vann. Det er bare noen få personer som har fått se siste rest av Engavatnet forsvinne, men ingen har vistnok vært tilstede under hele tømmeprosessen.

Når Engavatnet er borte kan man se et stort hull i bunnen av sjøen der vannet har rent ut. Dette hullet er vanligvis tettet igjen med en propp, bestående av leire, steiner og greiner. Mot slutten av 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet skal visstnok bønder ha prøvd å tette igjen dette hullet med torv, i et forsøk på å forsterke bunnen og hindre vannet fra å forsvinne.

Engavatnet 15. august 2011

Engavatnet 2011

I midten av august 2011 lå det an til at Engavatnet skulle forsvinne igjen. Det var ca. halvtomt den 16. august, men store nedbørsmengder 17. august førte til at vannet steg igjen.

Bilde: Engavatnet 15. august 2011. Vannet sank en god del mer enn det som vises på bildet, før store nedbørsmengder (flomvarsel) stoppet tømmingsprosessen.

9. September
Engavatnet fortsetter å tømmes, det er nå lite vann igjen.

Innhold på denne siden krever en nyere versjon av Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

Engavatnet 2009

Etter en utrolig fin og tørr sommer forsvant Engavatnet helt 17. August 2009. Tømmingsprosessen gikk denne gang svært langsomt. Det er usikkert når prosessen startet, anslagsvis kan man si månedskiftet juni/juli, men det blir ren gjetning. I år var det hele 7 kratere på bunnen der vannet har blitt sugd ned. En del fisk lå også igjen i disse kraterne.

Vannet begynte å stige igjen 31. August, og det tok 11 dager til det fyltes til ca. normal vannstand. Mellom 7. og 9. september regnet det voldsomt, og Engavatnet steg fort i denne perioden. To dager senere var vannet steget godt over en halv meter til.

Engavatnet

Nasjonal nyhetssak

Det var stor interesse for Engavatnet i mediene, og fotsporene på bunnen vitnet om mange besøkende. 18. august ble forsvinningen en nasjonal nyhetssak i aviser, radio og tv. På nett var Engavatnet det mest sette innslaget hos NRK Nordland i denne perioden.

Forskning

Forsvinningen i 2009 er nok den best dokumenterte så langt. Både Sør-Helgeland Opplevelser og velfjord.no sitter på et omfattende bildemateriale. Sør Helgeland Opplevelser foretok også målinger og registreringer fra dag til dag. Geologiprofessor Stein- Erik Lauritzen var igjen på besøk og er faglig ansvarlig for kvalitetssikring av den videre forskningen.

Krater

Grotteprofessor Stein-Erik Lauritzen, Engavatnet juli 2011

Undersjøiske grotter

Velfjordområdet har en enormt høy konsentrasjon av grotter, og under Engavatnet er et grottesystem som kan strekke seg flere kilometer med flere meter høye grotteganger.

Når grunnvannet har sunket så mye at proppen i sjøen gir etter, fosser vannet ned i de undersjøiske grottene.

Grotter

Det er ingen hus ved stedet, så Engavatnet kan nok ha vært borte mange ganger, uten at det har blitt oppdaget.

I.o.m at det også fortelles om forsøk på å tette bunnen på slutten av 1800-tallet, går nok disse forsvinningene langt tilbake i tid.

Bleike fisker?

I Engavatnet er det tatt ørret på over kiloen så det er ikke bare småfisk som følger vannet. I 1997 forsvant vannet så raskt at fisken ble liggende sprellende igjen, og det ble plukket storfangst i bøtter.

Bleike fisker

Det finnes mange myter om Engavatnet. Når det gjelder fisken er det ting som tyder på at når vannet er borte i lengre perioder kommer fisken ikke tilbake, men at det kan være fiskeyngel i bekkene som etter en tid vokser til en ny fiskebestand.

"En annen spesialitet med Engavatnet er en uvanlig seiglivet fiskebestand. Engavatnets ørret følger nemlig med på innsjøvannets ferd ned i grunnen og tilbake igjen. I grottene lever fiskene av alle smådyrene som også følger med innsjøvannet. Riktignok blir de litt magre og helt bleke, for naturen er innrettet slik at de mister kamuflasjefargene og -prikkene i de mørke grottene. Men fiskene får de naturlige fargene tilbake når de blir skylt opp i sollyset."
(Fra Illustrert Vitenskap)

Videoer fra Engavatnet

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Download flash player

Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Download flash player

"Bomtur til Engavatnet" tatt av Helge Birger Tilrem
"Engavatnet fylles" tatt av Sør-Helgeland Opplevelser

Teorier og forklaringer

  1. Noen mener tunnellene i fjellet i Engadalen har uroet fjellgrunnen og det underjordiske grottesystemet, slik at Engavatnet står i fare for å forsvinne for godt.Professor i geologi, Stein-Erik Lauritzen fant ut at etter en lengre tørkeperiode, synker grunnvannet nede i jorda under innsjøen. Da dannes det et hulrom. Gjørmebunnen i Engavatnet tørker nedenfra. Plutselig sprekker den og dermed renner vannet ut. Når grunnvannet stiger kommer vannet tilbake.
  2. På det dypeste stedet i bunnen er det en slags ventil, og denne åpner seg med ulike mellomrom, og tømmer vannet. Etter en tid stenges ventilen og vatnet fylles opp.
  3. Engavatnet står i direkte forbindelse med grunnvannet. Normalt lager naturen selv en propp i bunnen. Denne proppen lages av leire, greiner og steiner, men proppen alene greier ikke å holde tilbake alt vannet. Trykket fra grunnvannet (som sørger for at ikke hele Engavatnet allerede har rent ut i havet, og er borte for lenge siden), trykker i mot med en så sterk kraft at den holder proppen på plass. I tørre perioder synker grunnvannet, og det blir et luftrom under bunnen - over den underjordiske sjøen. En dag har grunnvannet sunket så mye at proppen gir etter... og Engavatnet fosser ned i det underjordiske. Men dette er neppe hele forklaringen, sier professor Lauritzen. For det er nemlig ikke i alle tørkeperioder at bunnen går ut av Engavatnet.

(Hentet fra "Engavatnet i Velfjorden" av Unni Sandholm 2006)

Registrerte forsvinninger

År Varighet
1930 Ukjent
1947 Ukjent
1957 Ukjent
1974 Ukjent
1997 Ca. 3 dager
2000 Minst to uker
2002 To måneder
2008 Nesten helt borte
2009 2 uker. Fra 17. - 31. august
2011 Tømtes halvveis i midten av august

Noe å lure på...

  1. Engavatnet forsvinner ikke på samme sted hver gang. I 2009 var det hele 7 kratere/avløp.
  2. Vannet skal visstnok tidligere ha kommet tilbake selv om det ikke har vært nedbør.
  3. Hvor blir det av vannet? Det finnes ingen spor etter Engavatnet og 60.000 - 80.000 kubikkmeter vann
  4. Det var pr. 11 september, 14 dager etter at vannet kom tilbake, enda ikke observert fisk i vannet.
Engavatnet

(Jan O. Nielsen undersøker bunnen av innsjøen)