velfjord.no

Sidene om Velfjord på Helgeland

Biblioteket i Velfjord

  • Tekst:
    Rannveig V. Seip
  • Publisert:
    31.01.2016
bibliotek1
Barnehagen på besøk i det nye biblioteket
  • Barnehagen på besøk i det nye biblioteket
  • Det gamle biblioteket i Hommelstø
  • Biblioteket i det nye oppvekstsenteret på Hilstad
  • Bibliotekar Lisbeth Dyrnes

Biblioteket i Velfjord

Allerede omkring 1840 var det en del privatfolk i bygda som dannet et "læseselskab". De søkte Oplysningsvæsenets Fond om et tilskudd til opprettelse av et "Almuebibliotek" . Et mindre beløp ble innvilget. I 1846 ga proprietær Knoff på Hegge en pengegave "til en Almennyttig indretning i sognet". Herredsstyret vedtok den 5. oktober 1846 at pengene skulle gå til et almuebibliotek i Velfjord.

Også på den tid var det storkommune på Sør-Helgeland, idet kirkesognene Brønø, Sømna og Velfjord var en kommunal enhet. Ofte manglet den rette forståelsen i herredsstyret for søknadene fra Velfjord om tilskudd til denne boksamlingen. Men i årenes løp ble det en del bøker, nok til at de andre kirkesogn så med misunnelse på dette biblioteket for almuen. Det ble til og med gjort henvendelse til Kirkedepartementet for å få medhold i å skipe et leseselskap for hele kommunen, og få overført bøkene dit. Dette lykkes ikke, og velfjordingene fikk ha sin boksamling i fred.

Fra 1875 var Velfjord egen kommune. Da Stortinget i 1882 vedtok å yte tilskudd til almueboksamlingene mot tilsvarende kommunal bevilgning, kom det mer fart i arbeidet. Det medførte at Herredsstyret i Velfjord den 1. oktober 1886 fastsatte regler for bestyrelse og utlån ved Velfjordens Almuebibliotek. § 1 sier: "Adgang til lån av bibliotekets bøker står åpen for enhver av herredets konfirmerede innvånere, som erlegger en kontingent av 50 øre årlig, som betales forskuddsvis". Samtidig valgte herredsstyret en bestyrelse, og vedtok å bevilge inntil 20 kroner årlig til boksamlingen. Dermed var biblioteket i Velfjord kommet inn i faste former. Selv om den kommunale bevilgningen i en årrekke lå på ca. 20 kroner året, mot en like stor sum fra staten, økte samlingen jevnt og sikkert. I 1888 ble Læseselskabets bøker formelt innlemmet i Almuebiblioteket.

Boksamlingen hadde ikke noe fast tilholdssted. Den var hjemløs, kun avhengig av godtfolks velvilje for å finne et sted å oppbevare bøkene. Trolig finnes ingen komplett oversikt over hvor biblioteket ble drevet. Men i 1902 ble boksamlingen flyttet til skomaker Jon Aas i Hommelstø. I tiden 1920 - 1935 lå boksamlingen helt nede. Den sto da på en loftsgang på forsamlingshuset Gimle. Omkring 1935 ble det valgt et nytt bibliotekstyre, med folkeminnesamleren Harald Strøm som formann. Han gjorde også på dette området en innsats det står respekt av. De kommunale tilskudd økte en del, samlingen ble flyttet fra den ynkelige loftsgangen, og faste utlånsordninger ble etablert. Men etter noen års medgang, holdt det atter på å gå galt. Bøkene var spredt rundt i bygda, utlånsordningen sviktet og alt ble bare rot. En vinterdag i 1939 tok Harald Strøm hest og slede, kjørte til Hommelstø og lastet restene av boksamlingen på langsleden og kjørte alt hjem til Strøm. Et stuerom ble innredet til bibliotek. De forfløyne bøkene kom etter hvert tilbake i hyllene, og nå startet et langt og møysommelig arbeide for å bygge opp en boksamling som kunne fylle sin oppgave i bygda.

De mørke krigens år ble på mange måter en god periode for Velfjord Folkeboksamling. God litteratur var det lenge mulig å få kjøpt, og de offentlige tilskudd til bokkjøp økte. Biblioteket på Strøm ble en kraftkilde i en grå og trist hverdag, hvor kulturtilbudene ikke sto i kø. Boksamlingene ble katalogisert og lagt inn i et enkelt og moderne utlånssystem. I tiåret fra 1936 til 1946 økte boksamlingen fra 300 til 700 bind, og veksten fortsatte i et stigende tempo. Det var derfor en god og velordnet boksamling som i 1950 ble flyttet til Hommelstø. Biblioteket ble ei tid drevet fra Nerlandshuset, etter det i Nora Johansens private stue, før det fant sin plass sammen med de kommunale kontorer i Herredshuset i Hommelstø. Dette bygget var opprinnelig meieriet ved Svartvasselvas utløp på Bru. Herredshuset eies og disponeres i dag av Velfjord Historielag.

Bygningen biblioteket ble plassert i, hadde mange funksjoner. I kjelleren var det bakeri, i 1. etasje lå Lensmannskontoret, Lignings- og formannskapskontoret , Herredskassen, Velfjord Sparebank og et møterom. I 2. etasje lå biblioteket og et lite leserom i tillegg til skolekontor. Biblioteket var åpent 4 timer i uken.

Fra 1969 ble det etablert ordning med bokkasser med 40-50 bøker, som ble plassert rundt i bygda. Sæterlandet, Nevernes, Langfjord, Nordfjellmark, Tosbotn og på Velfjord aldersheim. Fra 1989 ble denne ordningen utvidet til Helsestasjonen, Klokkargården barnehage og Øverbygda skole, mens noen av de etablerte utlånsplassene opphørte.

På begynnelsen av 1970-tallet kom en ny biblioteklov, som sa at det skulle være bare ett hovedbibliotek i hver kommune, med eventuelle filialer. Dermed ble Velfjord folkebibliotek filial og har nå navnet Brønnøy bibliotek, Velfjord. Denne loven ga også påbud om lengre åpningstider og om innkjøp av bilde- og barnebøker, tidsskrifter og aviser. På midten av 1970-tallet ble bibliotekarealet utvidet og biblioteket fikk disponere hele 2. etasje i Herredshuset. Men vatn og toalett ble ikke tilgjengelig før rundt 1980, heller ikke telefon. Loven gjorde også at biblioteket fikk større bevilgninger, så det vokste fort i hyllene. Det ble innkjøpt leseapparat for mikrofilm, som kom til god nytte særlig for slektsforskere. Det ble også starta barnetime på biblioteket, og den var svært populær for mange unger mellom 4 og 7 år. Barn fra hele bygda, Sørenskog, Sausvatn, Nordfjellmark, Brattås, Nevernes, Navan, Sæterlandet, og steder imellom. Opptil 24 barn på det meste.

I flere år på 1990-tallet var det et aktivt samarbeid mellom Øverbygda skole og biblioteket, med utgangspunkt i ulike emner i årsplanen for skolen.

I dag har biblioteket over 12 000 bøker, 5-600 lydbøker og 400 filmer. De har Sør-Helgelands største samling av lokal litteratur. De to ansatte innehar en unik og stor kompetanse innenfor lokal- og kulturhistorie, og slektsforsking. Biblioteket er også elevenes skolebibliotek, som er en lovpålagt ordning.

Den 12. august 2015 ble Nasjonal bibliotekstrategi lansert av kulturminister Thorhild Widvey, sammen med Nasjonalbibliotekets direktør Aslak Sira Myhre. Ifølge denne strategien skal fellestjenester styrkes og utvikles for å frigjøre lokale bibliotekressurser, mens en ny modell for utviklingsmidlene skal utvikle bibliotekene som debatt- og litteraturhus. "Regjeringen vil bidra til at folkebibliotekene blir kulturarenaer for fremtiden". Dette er noe som biblioteket i Velfjord er godt i rute med. Velfjord Historielag og Helgeland museum, avdeling Velfjord Bygdemuseum har i alle år, og er fortsatt, aktive samarbeidspartnere. I løpet av siste året ble det f.eks. arrangert fortellerkvelder, som ble svært godt mottatt og med stort oppmøte. Dette er et eksempel på kulturformidling og et bidrag til å styrke og inspirere bindeleddet mellom fortellertradisjon og de nedskrevne ordene.

Formidlingstjenesten biblioteket i Velfjord gjør overfor mennesker med omsorgsbehov, er stor og spesiell, og er med på å øke livskvaliteten til dem det gjelder. De oppsøker beboere på Velfjord omsorgssenter, tar en prat og kommer sammen fram til hva som kan være aktuell lesing for den enkelte og hva de ønsker. Det er for tiden 10 stykker som benytter tilbudet. Biblioteket oppsøker også 4-6 hjemmeboende med rusproblemer eller sosial angst som ikke har bil og ikke har råd til drosje. Dette er folk som de vet har et behov som ingen andre dekker. Uttalelsen fra en av disse låntakerne sier det meste: "Dere er mine nærmeste pårørende"!

I 2015 bor det i Brønnøy kommune 7934 personer. Av disse bor knapt 10 % i Velfjord (750 personer).

I 2015 hadde Brønnøy bibliotek, inkludert Velfjord, et totalt besøksantall på 13526. Det ble lånt ut 18959 enheter totalt.

Tallene for Velfjord er 4709 besøkende og et utlån på 4505 enheter.

Av dette kan man lese at de knappe 10 % av Brønnøys innbyggere står for godt og vel en tredjedel av besøkstallet, og nesten en fjerdedel av utlånet.

I 1996 ble Biblioteket i Velfjord 150 år. Det ble feiret med et arrangement på samfunnshuset Gimle lørdag den 19. oktober.

Program for dagen: Skolekorpset spiller, diktlesing Hans Jørgen Stener: Marie Takvam "Nokon må passe ordet", Åge Graven spiller fiolin og forteller om Velfjord Strykemusikk, Dag Skogheim: Mitt behov for bibliotek, Velfjord trekkspillklubb spiller gamle Velfjordslåtter, utstillinger, servering av rømmegrøt.

Det ble et svært vellykket arrangement, og rundt 250 mennesker møtte opp på Gimle denne dagen.

Ord som ble delt i forbindelse med jubileet:

Bendik Rugaas, nasjonalbibliotekar:
"For en hvis forfedre kom Velfjordskarveien, først til gården Sørfjellet, deretter til Bjørgeøren i Stor-Børja, for så å ende opp på Rugaasen, er selvsagt et slikt jubileum av ekstra stor interesse. (...) 150 år er ingen liten alder for en folkeboksamling i vårt land, og et jubileum er en god anledning for et ekstra løft, ikke minst ressursmessig, med tanke på framtiden. Nasjonalbibliotekaren ser fram til å studere resultatene av dette til sommeren og i de kommende år. Motta derfor mine hjerteligste gratulasjoner med jubileet samt de beste ønsker om mange gode år for Velfjord folkeboksamling".

Lars Hansen Juvik, fylkesbiblioteksjef:
"Da folkebiblioteket i Velfjord ble startet i 1846, var det ett av omtrent 235 boksamlinger i hele landet. I Nordland kunne det neppe være stort flere enn et 5-talls folkeboksamlinger. Vi vet at de som arbeidet fram boksamlingen måtte være folk som fulgte med i det som foregikk i tida og som hadde overskudd til å arbeide for andres opplysning. Bøkene var skatter som sirkulerte blant folk, til det ikke var mer igjen av dem. (...) De som aller nådigst fikk ei og ei bok i handa, kunne neppe fantasere om tider som våre da bøker i stort antall er allemannseie, og om tider da bibliotekene likevel har oppgaver som er minst like viktige som almuebibliotekene var i sin tid."

Aasa Storlien, biblioteksjef i Brønnøy:
"Velfjord viste oss andre veien. (...) Etter at jeg overtok som biblioteksjef i Brønnøy kommune og fikk ansvar for biblioteket i Velfjord, har jeg blitt mer og mer imponert over hva som finnes av kultur i Velfjord og over de personer som har vært fremsynte nok til å se at dette var viktig å ta vare på. (...) Et godt bibliotek kan være både hjernen og hjertet i lokalsamfunnet, jeg håper alle velfjordinger fortsatt tar vare på biblioteket, den beste måten å gjøre det på, er å bruke det!"

Ragnvald Dundas, ordfører i Brønnøy:
"Det er med stor respekt og beundring for de personer, som for 150 år siden var med og organiserte "Velfjordens Læseselskab", Brønnøy kommune gratulerer biblioteket i Velfjord med jubiléet."

Dag Skogheim, forfatter:
Tittelen på foredraget var "Mitt behov for bibliotek". Sitat fra Brønnøysunds Avis: Han mente at litteratur ikke kan eksistere uten et bibliotek, og han har selv engasjert seg i kampen for folkebibliotekene. Skogheim mener folk har god grunn til å frykte at vår tilgang til informasjon gjennom bibliotekene i fremtiden kan bli avgiftsbelagt.

Vi som publikum fikk også høre en personlig deling av den viktige rollen bibliotek hadde spilt i hele Skogheims liv.

Ansatte ved Velfjord Folkeboksamling/Brønnøy bibliotek, Velfjord:
Det kjennes feil å notere bare de ansatte som har hatt lønn. Det er et utall frivillige som har gjort en stor innsats: Jon Aas, Harald Strøm, Nora Johansen er de navnene vi kjenner. Dokumentert med lønn som fast ansatt er: Gladys Elstad, Jorun Langfjord, Lisbeth Dyrnes, Asbjørn Åshaug.

Ca. 100 bøker fra Læseselskabet og Velfjordens Almuebibliotek ble berget av Herlaug Vonheim, som alltid hadde et våkent øye for å bevare lokalhistorisk materiale. Denne kulturskatten ble innlemmet i Velfjord Bygdemuseum sine samlinger, i dag: Helgeland Museum, avdeling Velfjord Bygdemuseum.

Den 18. desember 2014 ble det i Kommunestyret i Brønnøy vedtatt at Biblioteket i Velfjord fortsatt skulle bestå, etter at det var fremmet forslag om å legge det ned.

Den 17. desember 2015 vedtok Kommunestyret i Brønnøy å legge ned kulturinstitusjonen Biblioteket i Velfjord, 170 år etter at den ble startet.

Kilder:
Jubileumsheftet Biblioteket i Velfjord 150 år 1996,
Årbok Velfjord Historielag 1996, Brønnøy bibliotek, Velfjord.

Tar gjerne imot utfyllende opplysninger.

3475 Sætre, 31. januar 2016
Rannveig Vonheim Seip