velfjord.no

Sidene om Velfjord på Helgeland

Huldra tok elgkua

Når elgjakten starter florerer jaktskrønene på sitt mest intense. Men maken til sann jaktskrøne som hendte under jakten på Saus-/Kristenli-valdet i Velfjord, har vel aldri sett sin make.

  • Tekst/foto:
    Jan Nielsen
  • Publisert:
    Oktober 2008
Jaktlag
Terje Henriksen og Arne Flatmo

Det var sist søndag morgen jaktlaget på elgvaldet Saus-/Kristenli startet ut på dagens første drev. I lett terreng, med spredt bjørkeskog og slake lier som ramme, plasserte jaktleder Arne Flatmo ut postene og henviste driverne i riktig lei.

Drevet skulle skje sør for dammen i Strauman, og etter flere dager med kraftig regn hadde det nå lyst noe opp, noe som gjorde det lett å gå. Til sammen 17 elg kan felles på valdet i år og hittil hadde de felt 3 stykker. Lite aner de hva som snart skal hende.

Elg nærmer seg

Jaktleder Arne Flatmo sitter på post, godt fornøyd. ikke regner eller blåser det, bare sola mangler der han sitter i lyngen og venter. Fra jaktradioen hører han at drevet er i rute. Med ett meldes det fra en av de andre postene at ei elgkvige er på vei mot hans post.

Flatmo gjør seg rolig klar, hører at elgen nærmer seg, og ser henne komme ut av skogen. Geværet løftes opp, avsikres, finner dyret i kikkertsiktet, og Flatmo fyrer av et velrettet skudd. Treffet er bra, dyret stivner litt før hun går noen skritt videre og er vei til å falle. Men elgkviga har andre planer. Skrittene fører henne ut i bekken som går like nedenfor, og begynner å vade uti. Så er det slutt.

Flatmo forteller: - Plutselig ser jeg hun stein død i bekken. Jeg puster lettet ut før jeg med ett begynner å ane uråd. For bekken er stor, og hun begynner å drive nedover i den sterke strømmen i stadig større hastighet.

Jaktlaget viser hvor elgen forsvant
Jaktlaget viser hvor elgen forsvant

Forsvinningen

Vi lar jaktkamerat Arve Klaussen fortelle videre hva som nå skjer. -Det er sjelden å høre Arne bli opphisset, men da jeg hører han skriker over radioen: - Hun synker, hun synker, forstår vi alle at nå skjer det noe uvanlig. For plutselig er elgkviga borte. Sporløst forsvunnet. I det ene øyeblikket står hun der og vakler, deretter borte vekk.

Skytter Arne Flatmo løper ned til bekken for å se hvor dyret har tatt veien. Og da ser han det; elgkviga er ført nedover av vannmassene og nærmest sugd inn ei vannfylt grotte der bekken gjør en sving under noen kalkberg.

Forhuldret

- Jeg følte meg noenlunde maktesløs der jeg sto, og et kort øyeblikk tenkte jeg på historiene om at man måtte passe seg for huldra, for hun kunne huldre forskjellig inn i fjellet, innrømmer Flatmo. Han tilkaller kjapt de andre på jaktlaget over radioen og de begynner øyeblikkelig å søke nede i vannet. Men letingen er uten resultat. -

Dyret var smekk vekk, sier en av de andre på jaktlaget, Arnfinn Larsen, og kan ikke annet enn å humre. - Vi har jaktet på dette valdet siden 1971, skutt hundrevis av elger i all verdens terreng, men noe slikt som dette har vi aldri vært med på, ja heller aldri hørt om. Av alle steder dyret kunne falt død om, skjedde det på verst tenkelige stedet, nemlig rett overfor denne grotten. Maken. Arnfinn Larsen rister på hodet.

Tragedie, komisk - godt revystoff?

- Midt oppi det hele må vi jo bare le. Dette er garantert bra revystoff, ler Larsen og henspiller på at bygda Velfjord har et særs oppegående revymiljø som elsker å ta tak i de uvanlige historiene og overdrive de. Selv Arne Flatmo humrer litt nå, men like høy i hatten var han ikke denne merkelige søndagen.

- I min jaktkarriere har jeg aldri opplevd noe liknende. Skulle tro huldra hadde tatt med elgen inn til seg i underverdenen. Jeg håper jeg aldri får oppleve noe liknende heller i fremtiden, slår Flatmo fast, undrende på om det kanskje heller var jaktgudinnen Diana som bestemte at denne elgen aldri skulle havne som et herskapelig søndagsmåltid.

Etterspill

Sent mandag kveld fikk elgjeger Arne Flatmo hentet ut den døde elgen som forsvant i en grotte søndag for en uke siden. –Det var godt å få dyret ut, forteller Arne Flatmo. 35 meter inne i grotta.

Mandag ettermiddag så Arne Flatmo en mulighet, og satte i gang sammen med flere andre. Utstyrt med hodelykter, tau og vadere startet jobben med å ta seg inn i grotten og finne dyret. Tross fortsatt mye vann og en del strøm, lyktes det å finne dyret om lag 35 meter inne i den 50-60 meter lange grotta.

Mye tømmer

Det skulle vise seg å bli vanskelig å få dyret motstrøms over de mange tømmerkvasene som fra gammel tid har satt seg fast. - Det var tømmer overalt. Vassdraget har i gammel tid blitt mye brukt til fløyting, og vi så både bomstokker, tømmerstokker og vedstranger i et sammensurium.

Flere timers jobb

Det var allerede begynt å bli en svak sur lukt inne i grotta, og det hastet med å få dyret ut hvis de skulle unngå at det gikk helt i forråtnelse. Værmeldingene for dagene fremover mot helgen viste at det kunne komme store nedbørsmengder, noe som ville umuliggjort jobben. - Vi fikk festet tau rundt bakføttene og ved hjelp av traktor utenfor grotten fikk vi lengde for lengde trukket dyret ut. Vanskeligheten var å få trukket elgen over tømmeret, men etter flere timers jobb lyktes vi, sier en lettet Flatmo.

Elgen hentet ut av grotta
Elgen hentet ut av grotta