velfjord.no

Sidene om Velfjord på Helgeland

Tidenes beste plateutgivelser / album

Påstanden over er selvfølgelig hemningsløst subjektiv og er ikke mer høytidelig enn en omtale av de albumene som gjennom 30 år som musikkinteressert platekjøper har snurret flest runder på min platespiller.

  • Tekst:
    Børge Rugås
  • Publisert:
    Juli 2013

1. Rainbow - Rising (1976)

Etter litt småkrangling med meg selv, kom jeg fram til at dette må være tidenes beste plateutgivelse. På Rainbows andre album stemmer alt: et all-star lag av musikere der Blackmores gitarspill og Dio's vokal er på sitt aller beste. Produksjonen er akkurat passe rå og upolert. At utgivelsen også kom med et av tidenes beste platecovre setter prikken over i'en.

Her er riktignok en låt jeg godt kunne vært foruten, nemlig "Do you close your eyes". Sikkert ikke noen dårlig låt på et hvilket som helst annet album, men sammenlignet med de andre låtene blir den etter min smak i skraleste laget.

Det som til slutt sendte denne utgivelsen opp på førsteplass er låten "Stargazer". Et over 8 minutter langt episk mesterverk. Selv de som ikke er så begeistret for Ronnie James Dio's fantasy-tekster må nok her bøye seg i støvet for måten han med noen få linjer setter scenarioet for sitt magiske univers. (Teksten fortsettes videre i neste låt "Light in the Black", en annen høydare på platen.)

Kombinasjonen Blackmore-Dio var sensasjonell, og i en periode på midten av 70-tallet klarte de å samarbeide lenge nok til å få gitt ut 4 bautaer i rockehistorien: Ritchie Blackmores Rainbow, Rising, Long Live Rock'n' Roll og livealbumet On Stage. På Rising skinte dette samarbeidet aller sterkest. Etter det tok Blackmore bandet ut på en mer radiovennlig reise og fortsatte å gi ut gode album.

Spor:
1. Tarot Woman
2. Run With the Wolf
3. Starstruck
4. Do You Close Your Eyes
5. Stargazer
6. Light in the Black

2. Black Sabbath - Heaven and Hell (1980)

Black Sabbath var erklært så godt som død etter at søppelplata "Never Say Die" kom ut, og Ozzy Osbourne måtte forlate bandet. Men slik gikk det ikke. Black Sabbath gjorde en genistrek og ansatte Ronnie James Dio, som totalt revitaliserte bandet. (Nei dette er ikke en rangering av Dio's beste utgivelser, det er bare det at han var ofte i nærheten når det smalt.)

Albumet er muligens en tanke svakere enn Rainbow's Rising når det gjelder produksjon og spillemessig håndtverk, men ser man på låtmaterialet totalt sett er Heaven and Hell like bra. Her får du fire tidløse klassikere på ett og samme album, samt fire låter til som faktisk er mer eller mindre klassiske Sabbath-låter de også, når jeg tenker meg om.

Albumet eksploderer i gang med up-tempo låten "Neon Knights", og avkreftet konsist påstander om Sabbaths død. Deretter følger "Children of the sea", en av mine absolutte favorittlåter. Tony Iommi viser med tittelsporet "Heaven and Hell" hvem som er "the riffmaster". Et annet høydepunkt er "Die Young", (spesielt instrumentalpartiet midt i låten, som gnistrer av uforløst energi før gitarsoloen detoneres.)

At Ozzy og Black Sabbath gikk hver sin vei førte til to legendariske Sabbath-utgivelser med Heaven and Hell og Mob Rules, Ozzy på sin side ga også ut to kanonalbum: Blizzard of Ozz og Diary of a Madman.

Spor:
1. Neon Knights
2. Children of the Sea
3. Lady Evil
4. Heaven and Hell
5. Wishing Well
6. Die Young
7. Walk Away
8. Lonely is the Word

3. Rush - Moving Pictures (1981)

Rush er mitt favorittband, så hvorfor ikke førsteplass? Mest fordi jeg ikke aner hvilket av albumene jeg liker best. Det varierer fra dag til dag, så Moving Pictures får her stå som et symbol på alle deres utgivelser. Derfor går jeg ikke spesielt inn på denne plata, men anbefaler så godt som alle utgivelser.

Rush ER variasjon, som det slås fast i filmen "Fanboys". Ikke bare er de ulike platene svært forskjellige, men ofte er hver enkelt låt en oppvisning i arrangering. Ta f.eks. refrenget på Turn the Page (fra albumet Hold Your Fire) som spilles på 5-6 ulike måter. Akkurat det er en av tingene jeg liker best med Rush, neste gang det samme partiet gjentas i en låt, kommer det gjerne med en aldri så liten vri.

Der mange progrockband plutselig forsvinner ut på en omvei av jazzaktig visvas driver Rush låtene framover. Selv med halsbrekkende stunts i 7/16-dels takt eller andre odditeter så rocker det!

Rush har siden første album i 1974 gjort stort sett som de vil, og fansen har ikke bare akseptert det, men forventer at de skal komme med noe nytt og spennende for hver utgivelse. Rush slutter aldri å overraske. Etter 40 år kunne man kanskje tro at de roet seg ned litt, turnerte litt rundt omkring og solte seg i glansen fra gamle hits. Det kunne de lett ha gjort, men i stedet blir de bare råere med årene og en av de få bandene som i dag fortsatt er i stand til å lage låter av klassiske proposjoner. Det beviser de til gangs også med deres siste utgivelse Clockwork Angels fra 2012.

Spor:
1. Tom Sawyer
2. Red Barchetta
3. YYZ
4. Limelight
5. The Camera Eye
6. Witch Hunt
7. Vital Signs

4. Blackfoot - Marauder (1981)

Hold denne unna bilstereoen! (hvis du ikke absolutt vil betale fartsbøter da). Dette albumet skaper nemlig en forvrengning av virkeligheten som gjør at 100 km/t oppfattes som 20, at det aldri vil komme biler imot.. faktisk er du den eneste i verden som har bil...

Blackfoot befinner seg i den hardere delen sørstatsrockens musikalske landskap. Utgivelsene deres ble stadig bedre for hvert album som kom, og med den 5. utgivelsen "Marauder" og påfølgende live-plate "Highway Song - Live", nådde de høydepunktet. Etter det måtte de gi etter for press fra plateselskapet og prøve å produsere hits. De fikk med seg ex Uriah Heep- medlem Ken Hensley på keyboard, og så gikk det sakte men sikkert den veien høna sparker.

Det finnes ikke en dårlig låt på dette albumet! Har du ikke fått opp gluggene etter åpningssporet "Good Morning" ligger du nok allerede under torva, og går da også glipp av den ultimate rockeballaden "Diary of a Workingman", Shorty Medlocke's legendariske introduksjon på "Rattlesnake Rock'n'Roller", forrykende "Dry County" og ikke minst vakre "Searchin".

Marauder er en perle av et album og har ikke fått i nærheten den annerkjennelse den fortjener. Pussig nok ble Blackfoot større i Europa enn i USA. Det kan ha sammenheng med at de ble veldig dårlig promotert, og kanskje europeerne var flinkere på denne tiden til å finne musikk selv, og ikke bare bli fortalt gjennom TV- og radio hva man skulle kjøpe. Det hjalp nok også at albumet ble tatt varmt imot av fansen av the "New Wave Of British Heavy Metal" (NWOBHM), med storhetstid på begynnelsen av 1980-tallet.

Spor:
1. Good Morning
2. Payin' for it
3. Diary of a Workingman
4. Too Hard to Handle
5. Fly Away
6. Dry County
7. Fire of the Dragon
8. Rattlesnake Rock'n'Roller
9. Searchin'

5. Queensryche - Operation Mindcrime (1988)

Jeg var ikke så stor fan av Queensryche etter de to første utgivelsene, men så kom Operation Mindcrime, som fort kan være tidenes konseptalbum.

Historien starter med hovedpersonen Nikki som ligger på sykehus, og kun husker bruddstykker av sitt tidligere liv. Plutselig strømmer minnene på, og vi blir med inn i en historie der han manipuleres inn i en tilsynelatende hemmelig organisasjon med revolusjon på agendaen.

I spissen for denne "organisasjonen" er Dr. X, som gjennom hjernevaskingteknikker og Nikkis heroinavhengighet rekrutterer han som sitt personlige redskap til å utføre politiske drap. Nikki forelsker seg etter hvert i den eks-prostituerte nonnen Mary, og begynner å stille spørsmål ved det han gjør. Han bestemmer seg for å forlate organissjonen, noe som ikke er helt uproblematisk. Mary blir drept, politiet anholder ham for drapet på Mary samt andre drap han har begått for Dr. X, og galskapen overtar. Til slutt havner han på sykehus i en katatonisk tilstand, og vi sendes tilbake der historien startet. KORT fortalt.

Queensryche sparker knallhardt til korrupte styresmakter og storkapitalens og klamme grep over media og politiske prosesser. Albumet er ikke mindre aktuelt i dag, hvor den vanlige lønnsmottaker igjen må kausjonere for nullskatteytende milliardærer, banker og storkonserner.

Fra "Spreading the Disease":
"Fighting fire with empty words - While the banks get fat - And the poor stay poor - And the rich get rich - And the cops get paid to look away - As the one percent rules America"

Queensryche leverte to brilliante album: Operation Mindcrime og Empire. I 2006 kom oppfølgeren Operation Mindcrime II, som på langt nær var så bra som den første.

Spor:
1. I Remember Now
2. Anarchy-x
3. Revolution Calling
4. Operation Mindcrime
5. Speak
6. Spreading the Disease
7. The Mission
8. Suite Sister Mary
9. The Needle lies
10. Electric Requiem
11. Breaking the Silence
12. I Don't Believe in Love
13. Waiting for 22
14. My Empty Room
15. Eyes of a Stranger

Album som har snurret neste like mye

6. Iron Maiden - Number of the Beast (1982)

1. Invaders
2. Children of the Damned
3. The Prisoner
4. 22 Acacia Avenue
5. The Number of the Beast
6. Run to the Hills
7. Gangland
8. Hallowed Be Thy Name

7. Deep Purple - Machine Head (1972)

1. Highway Star
2. Maybe I'm a Leo
3. Pictures of Home
4. Never Before
5. Smoke on the Water
6. Lazy
7. Space Truckin'

8. Jethro Tull - Stormwatch (1979)

1. North Sea Oil
2. Orion
3. Home
4. Dark Ages
5. Warm Sporran
6. Something's on the Move
7. Old Ghosts
8. Dun Ringill
9. Flying Durchman
10. Elegy

9. Dio - The Last in Line (1984)

1. We Rock
2. The Last in Line
3. Breathless
4. I Speed at Night
5. One Night in the City
6. Evil Eyes
7. Mystery
8. Eat Your Heart Out
9. Egypt

10. Ozzy Osbourne - Blizzard of Ozz (1980)

1. I Don't Know
2. Crazy Train
3. Goodbye to Romance
4. Dee
5. Suicide Solution
6. Mr. Crowley
7. No Bone Movies
8. Revelation (Mother Earth)
9. Steal Away (The Night)

11. Kansas - Leftoverture (1977)

1. Carry On Wayward Son
2. The Wall
3. What's On My Mind
4. Miracles Out of Nowhere
5. Opus Insert
6. Questions of My Childhood
7. Cheyenne Anthem
8. Magnum Opus