velfjord.no

Sidene om Velfjord på Helgeland

Rolling Stones - rangering av utgivelser

Henrik "McGreg" Gregersens høyst personlige og uhøytidelige poengscore over Rolling Stones utgivelser. Poengsum fra 1 til 10, der 10 er toppscore (It`s only rock`n`roll)

  • Tekst:
    Henrik Gregersen
  • Publisert:
    06.07.2002
Rolling Stones - no.1

THE ROLLING STONES
(April 1964)

La oss begynne med ett minutts stillhet og sende en takknemlig tanke til Andrew Oldham, hvor han nå enn måtte befinne seg. Det var nemlig han som var ansvarlig for det historiske omslaget som pryder Rolling Stones` debut-LP. Han hevdet hardnakket at gruppens utseende og renomme var nok til å selge platen, og kjempet derfor igjennom ideen om at absolutt alt unntatt fotografiet av Stones skulle strykes fra forsiden. Ingen platetittel, intet artistnavn.

Med unntak av plateselskapets logo øverst i høyre hjørne fikk Oldham gjennomslag for sin ide. Til dags dato er Jagger og Richards uenige om kvaliteten på Stones` debut-LP. Jagger synes fremdeles den er noe av det beste de har laget. Richards derimot mener at platen består av annenrangs prøveopptak. Oldham satte kronen på verket da han innledet sin artikkel på omslagets bakside med følgende legendariske utsagn: "The Rolling Stones er mer enn en gruppe, de er en livsstil"

Route 66 - I Just Wanna Make Love To You - Honest I Do - Mona - Now I`ve Got A Witness (Like Uncle Phil And Uncle Gene) - Little By Little - I`m A King Bee - Carol - Tell Me (You`re Coming Back) - Can I Get A Witness - You Can Make It If You Try - Walking The Dog

McGreg: 7p

Rolling Stones no.2

THE ROLLING STONES NO.2
(Januar 1965)

Mens gruppens første LP var preget av aggresiv rhythm & blues, var "No.2" en musikalsk mellomstasjon. Her satset Stones like mye på soulballader. Mye av det fungerte bra, men i ettertid skinner det tydelig igjennom at dette var en stil som de slett ikke mestret godt nok så tidlig i karrieren.

Oldham gjentok to av sine ideer fra gruppens første LP: Omslaget viste bare et dystert foto av gruppen. Ingen tittel, intet navn. Og han skrev en provoserende artikkel. Denne gang gikk han for langt, og platen måtte trekkes tilbake noen dager i mars 1965 på grunn av følgende linjer: "Hvis du ikke har penger til å kjøpe denne platen, se den blinde mannen, slå ham ned og stjel pengene hans. Pling! Nye penger i kassa vår!" Setningen ble strøket fra senere eksemplarer av "No.2"

På dette tidspunkt i karrieren hadde Jagger og Richards begynt å få taket på låtskrivingen. Tre låter på denne LP'n var et steg i riktig retning, og i løpet av de neste månedene skulle verden få oppdage hva som virkelig bodde i dette låtskriverparet.

Everbody Needs Somebody To Love - Down Home Girl - You Can`t Catch Me - Time Is On My Side - What A Shame - Grown Up Wrong - Down The Road Apiece - Under The Boardwalk - I Can`t Be Satisfied - Pain In My Heart - Off The Hook - Suzie Q

McGreg: 6p

Rolling Stones - out of our heads

OUT OF OUR HEADS
(September 1965)

Legg merke til at gruppens aktuelle listetopper "Satisfaction" ikke ble inkludert. På det britiske og europeiske markedet gjorde Beatles og Stones det til en regel at singler og LP'er skulle være adskilt. De gjorde det til prestisje at en LP ikke skulle selge på grunn av et singelkutt alene. Dette var uhørt i USA, der bransjen bevisst gikk inn for å melke hver eneste dollar som en singel kunne melkes for.

She Said Yeah - Mercy, Mercy - Hitch Hike - That`s How Strong My Love Is - Good Times - Gotta Get Away - Talkin` Bout You - Cry To Me - Oh, Baby (we got a good thing going) - Heart Of Stone - The Under Assistant West Coast Promotion Man - I`m Free

McGreg: 6p

Rolling Stones - Aftermath

AFTERMATH
(April 1966)

"Aftermath" ble gjennombruddet for Rolling Stones som LP-artister. For første gang kunne gruppen servere sine tilhengere en hel LP med bare egne låter - alle skrevet av Jagger & Richards. I ettertid skulle en nesten ønske at gruppen hadde inkludert "Paint it black" og de seks andre låtene som ble spilt inn i desember 1965 og mars 1966, og dermed laget rockens første dobbel-LP - to måneder før Bob Dylan.

På tross av en lang rekke musikalske perler, er det tekstene som er det mest oppsiktsvekkende på "Aftermath". De reflekterer i stor grad Stones` liv på turne i et nøtteskall: Lett-på-tråden kvinner, alkohol og narkotika, flyskrekk, hjemlengsel og altfor mange anonyme hotellrom. Det var særlig gruppens kvinnesyn som ble satt under lupen. Ikke for ingenting ble gruppen etter dette albumet sett på som en gjeng usympatiske mannssjåvinister.

På dette albumet fikk Brian Jones en gang for alle bevist hvilken allsidig musiker han virkelig var. I studioet hvor Stones jobbet fløt det av forskjellige instrumenter, og Brian forsøkte seg på omtrent alle. Hans bidrag på "Aftermath" var i stor grad medvirkende til å gjøre LP'en til en av Rolling Stones` mest minnerike.

Mothers Little Helper - Stupid Girl - Lady Jane - Under My Thumb - Doncha Bother Me - Goin` Home - Flight 505 - High And Dry - Out Of Time - It`s Not Easy - I Am Waiting - Take It Or Leave It - Think - What To Do

McGreg: 8p

Rolling Stones - between the buttons

BETWEEN THE BUTTONS
(Januar 1967)

Dette albumet markerte første gang Rolling Stones hadde tid til å gå i studio med den intensjonen å lage ferdig en hel LP. Tidligere hadde de måttet gjøre innspillingene mellom hektiske konserter - nå kunne de ta seg tid og planlegge bedre. Resultatet ble desverre langt svakere enn hva både gruppe og publikum hadde forventet. Mye av skylden må legges på Oldham, som på dette tidspunkt betraktet Stones som sin eiendel. Som produsent var han blitt bedre, men han var fremdeles opphengt i ideen om å skape sin egen "Wall of sound".

Europa-turneen som fulgte i mars/april ble gruppens siste på to og et halvt år. Den ble nesten avlyst før den startet på grunn av det anstrengte forholdet som var oppstått mellom Brian og Keith etter at Anita Pallenberg hadde forlatt Brian og flyttet inn hos hans beste venn, Keith. Anita fikk overtalt Brian til å delta, men det gode samspillet mellom Stones-gitaristene var forandret til en isfront. Det er den eneste av Stones LP'er Mick Jagger absolutt ikke liker.

Yesterday`s Papers My Obsession Back Street Girl Connection She Smiled Sweetly Cool, Calm & Collected All Sold Out Please Go Home Who`s Been Sleeping Here? Complicated Miss Amanda Jones Something Happened To Me Yesterday

McGreg: 3p

Rolling Stones Their satanic majesties request

THEIR SATANIC MAJESTIES REQUEST
(Desember 1967)

Når sant skal sies, er det utrolig at Stones klarte å lage noen LP i 1967. Det meste av året gikk med til rettsaker og forfølgelser av Jagger, Richards & Jones. Særlig hardt gikk det ut over Brian. Begynnelsen på slutten av livet hans begynte i februar da han mistet sin elskede Anita til sin beste venn Keith. Når bandet likevel klarte å lage en LP, så var det ikke noen overraskelse at den ble det svakeste de hadde prestert inntil da.

Opprinnelig skulle den være et svar på Beatles` "Sgt. Pepper". Jagger lot seg inspirere av boka "The secret of the golden flower" - om livets lys og dets motpol mørkets demoner. Han så for seg en samling eksotiske ideer som skulle bindes sammen til et variete-program. Han sang om demoner, hekser, "bad trips" og andre djevelske påfunn, mens arrangementene rundt ham lød som kakofoniske lydkulisser. Problemet var at ingen klarte å stoppe i tide.

Sing This All Together - Citadel - In Another Land - 2000 Man - Sing This All Together (See what happens) - She`s A Rainbow - The Lantern - Gomper - 2000 Light Years From Home - On With The Show

McGreg: 2p

Rolling Stones - beggars banquet

BEGGARS BANQUET
(Desember 1968)

Musikalsk sett er "Beggars Banquet" noe av det beste Stones har gitt ut. Stikkordet er kaos. Når elementer som politikk, sex, frykt, vold, dop, djevelen og jordens salt blandes sammen til en rock`n`roll LP, da blir det unektelig kaotiskt. Samtidig fungerer albumet som en slags dagbok for Rolling Stones 1968. Fra og med "Beggars Banquet" forandret medlemmene seg fra å være rampete ungdommer til å bli stadig mer kontroversielle menn. De påfølgende LP'ene ville bli preget av det som skjedde rundt gruppen så vel privat som musikalsk i en større grad enn før, og medlemmene ville bli mer og mer isolert fra den virkelige verden.

Jobben som gitarist var stort sett overlatt Keith Richards i årene 1967-69. En sjelden gang kunne Jones finne fram til strengene, men som regel ble han stille og rolig plugget ut av forsterkeren. Han var ikke lenger en kreativ del av Stones, noe han selv innrømmet overfor produsent Jimmy Miller. Platens arbeidstittel var "Sticky Fingers". Tittelen "Beggars Banquet" ble foreslått av mannen som pusset opp Jaggers leilighet, Christopher Gibbs. På tross av Brians minimale bidrag var det hans favoritt-LP med Stones.

Sympathy For The Devil - No Expectations - Dear Doctor - Parachute Woman - Jig-Saw Puzzle - Street Fighting Man - Prodigal Son - Stray Cat Blues - Factory Girl - Salt Of The Earth

McGreg: 8p

Rolling Stones - let it bleed

LET IT BLEED
(Desember 1969)

Selv om mange av låtene ble skrevet vinteren 1968-69 i Sør-Amerika, er dette albumet uløselig forbundet med Altamont. Særlig på grunn av sanger som "Gimme Shelter" og "Midnight Rambler". Albumet markerte også en overgangsfase for Stones. Brian Jones gjorde sine siste to bidrag- perkusjon og autoharp. En ironisk avskjed ettersom det formelig flommet over av smakfulle gitarpartier på "Let It Bleed". Uten Brian måtte Keith spille så godt som alle gitarene alene, Noe som imponerte produsent Jimmy Miller.

Gruppen var imidlertid nødt til å finne en god gitarist. Det var også uhyre viktig at den aktuelle gitaristen kunne kommunisere like godt sosialt som musikalsk med Keith. Valget falt på en ung kar som Ian Stewart foreslo. Mick Taylor hadde nettopp sluttet i John Mayall`s Bluesbreakers. Han tok en ukes tenkepause før han sa ja. Albumets orginaltittel var "Sticky Fingers" (igjen), og det er ofte blitt hevdet at Stones i stedet valgte "Let It Bleed" som et svar til Beatles "Let It Be". Dette stemmer absolutt ikke - "Let It Be" ble ikke gitt ut før fem måneder senere, og dens originaltittel var "Get Back" !

Gimme Shelter - Love In Vain - Country Honk - Live With Me - Let It Bleed - Midnight Rambler - You Got The Silver - Monkey Man - You Can`t Always Get What You Want

McGreg: 8p

Rolling Stones - get yer ya ya's out

GET YER YA-YA`S OUT !
(September 1970)

Den primære grunnen til at "Get Yer Ya-Ya`s Out" ble gitt ut skyldtes en hvit LP med blanke etiketter og bare et enkelt stempel på omslaget: "LIVEr Than You`ll Ever Be" - den første bootleg med Rolling Stones. Den ulovlige platen var av så profesjonell kvalitet at Stones ble mistenkt for å ha stått bak hele produksjonen selv. "Get Yer Ya-Ya`s Out" ble sett på som et effektivt middel å stoppe sirkulasjonen av bootleg`er.

Som den foreligger er "Get Yer Ya-Ya`s Out" intet mindre enn en av de beste konsertplater som er gitt ut offentlig av et rock`n`roll band. Dette er slik Rolling Stones skal oppleves: I toppform foran et publikum som egges opp til ekstase. Sjelden er det gjordt et opptak med en så intens kontakt mellom artist og publikum. Stones spiller MED publikum - hør bare på "Midnight Rambler"

Jumping Jack Flash - Carol - Stray Cat Blues - Love In Vain - Midnight Rambler - Sympathy For The Devil - Live With Me - Little Queenie - Honky Tonk Women - Street Fighting Man

McGreg. 7p

Rolling Stones - Sticky fingers

STICKY FINGERS
(April 1971)

"Sticky Fingers" er Stones` mest omdebatterte LP. Omslaget var oppsiktsvekkende langt utover menigheten. Eller rettere sagt en dongeribukse med glidelås. Den amerikanske kunstneren Andy Warhol ble bedt om å lage et iøyefallende emblem til gruppens nye platemerke, og et like treffsikkert omslag til LP`en. Det første han kom med var den nå verdensberømte tungen. Ingen rockeinteressert kunne for ettertiden la være å tenke på Stones - eller Jagger, for den del - når de så en rød tunge pryde et eller annet plateomslag, bokomslag eller hundrevis av nåler og klistremerker. Det var en genistrek. Det samme var plateomslaget. Ingen som har holdt i omslaget har latt være å dra ned glidelåsen og kikke nedi buksene til den avbildete. Det kunne jo hende det var en underbukse der...og det var det. Med navnet Andy Warhol stemplet på linningen ! Godt det ikke gikk an å åpne omslaget enda flere ganger.

Musikken skapte like store bølger som omslaget. Så mange var hentydningene til narkotiske stoffer at det i USA ble satt ned forbud mot å spille de fleste låtene på radio. Det forhindret likevel ikke at "Sticky Fingers" var den rocke-LP som ble mest spilt på amerikansk radio i andre halvdel av 1971.

Brown Sugar - Sway - Wild Horses - Can`t You Hear Me Knocking - You Gotta Move Bitch - I Got The Blues - Sister Morphine - Dead Flowers - Moonlight Mile

McGreg: 10p

Rolling Stones - Exile on main st.

EXILE ON MAIN ST.
(Mai 1972)

"Exile On Main Street" er et album enhver rockeartist eller gruppe ville ofret en hel karriere for å lage. Det er en av de mest spontane og energiske innspillinger som er gjort i rock. Albumet er en innholdsfortegnelse over alle stiler innen rock`n`roll. Alle gruppens røtter er inkludert og utnyttet til det ytterste. Albumet fikk en trang fødsel. I februar 1971 ble de fem medlemmene av Rolling Stones skatteflyktninger i Frankrike. Keith leiet millionvillaen Nellcote ved byen Villefranche for den nette sum av 10.000 dollar måneden. På grunn av hans økende forbruk av narkotika var det nesten umulig å finne et studio hvor gruppen kunne arbeide uten at Keith risikerte å bli arrestert. Den eneste løsningen var at Nellcote ble gruppens hovedkvarter. "The Rolling Stones Mobile Studio" ble rullet over kanalen i juni og instalert i kjelleren til Keith. Planen var å lage en enkel LP ferdig i løpet av september. I stedet spilte Stones inn 40 låter - nok til to dobbeltalbum. Halvparten av disse ble gjort ferdig.

Ikke alle var like delaktige under innspillingene. Jagger gjorde Keith forbannet ved å pendle mellom kjelleren og Paris for å besøke kona Bianca som nektet å bo sammen med resten av Stones. Bill Wyman deltok bare på halvparten av låtene fordi han var den eneste som levde et noenlunde normalt liv i Frankrike. Hele "Exile On Main Street" ble spilt inn på nattetid, og da hadde Wyman helt andre ting å gjøre enn å sitte i en mørk kjeller med en gjeng mer eller mindre rørete musikere.

Musikalsk sett er "Exile On Main Street" Keith Richards` mesterverk. Han har senere innrømmet at han ikke fatter hvor han fikk alle de gode ideene fra, siden 1971 var det året han "eksperimenterte" mest med narkotiske stoffer. Ved flere anledninger var han så full av dop - stort sett heroin - at han måtte bæres opp av kjelleren hver gang et opptak var ferdig. Likevel klarte han å bære det musikalske ansvaret. "Exile On Main Street" satte normen for at enhver Stones-utgivelse blir bedre med årene. Spesielt i kritikernes ører. Rykter vil ha det til at strømmen til Stones` mobile studio ble tappet ulovlig fra Frankrikes t-banesystem ! På grunn av den til tider ganske usunne atmosfæren i Richards` trange kjeller, hadde gruppen tenkt å kalle albumet "Tropical Disease".

Rocks Off - Rip This Joint - Hip Shake - Casino Boogie - Tumbling Dice - Sweet Virginia - Torn & Frayed - Black Angel - Loving Cup - Happy - Turd On The Run - Ventilator Blues - Just Wanna See His Face - Let It Loose - All Down The Line - Stop Breaking Down - Shine A Light - Soul Survivor

McGreg: 10p

Rolling Stones - Goats head soup

GOATS HEAD SOUP
(August 1973)

"Goats Head Soup" signaliserte at Rolling Stones hadde behov for å roe gemyttene noe ned. Platen ble også begynnelsen på en ny arbeidsmetode i studio: Hvert medlem i studio til sin tid. Et annet sørgelig faktum var Jimmy Millers stagnasjon som produsent. Etter fem år med Rolling Stones var mannen et utbrent heroinvrak. Lydbildet på "Goats Head Soup" viser hvor store vanskeligheter han hadde - gruppens "sound" er nesten ikke til å kjenne igjen.

Dette gikk spesielt ut over det instrumentet han egentlig hadde mest peiling på; trommesettet. Charlie har aldri hatt dårligere lyd i trommene sine på en plate enn det han har på "Goats Head Soup". Richards` forbruk av heroin var nå så stort at han stadig uteble fra studio. "Goats Head Soup" markerer stadiet i gruppens historie da Mick Jagger overtok styringen fullstendig.

Det er ingen tvil om at det er Jagger til ære at det i det hele tatt ble utgitt nye Stones-plater i årene 1973-77. Over hele "Goats Head Soup" svever en romantisk stemning som bare brytes idet det siste kuttet, "Star Star", braker gjennom høytalerne. Det var også den låten som gjorde at albumet ble mer enn fire måneder forsinket. Da sjefen for Atlantic Records, Ahmet Ertegun, hørte låten som da hadde tittelen "Starfucker" ljome over høyttalerne, kastet han seg over telefonen: Den sangen skulle ikke være med på LP`en for noen pris ! Stones ble beordret til å fjerne kuttet fra "Goats Head Soup", hvorpå Jagger skrek tilbake "Det er vårt forbannede plateselskap!"

Da det viste seg at LP` en ble forsinket bare på grunn av en låt som var "litt på kanten", sa Jagger seg villig til å gi låten en ny tittel - "Star Star" - og dessuten forsikre seg om at Steve McQueen ikke ville saksøke verken Stones eller Atlantic for strofen "Giving head to Steve McQueen".

En lattermild McQueen ga sin velsignelse. Ertegun var fremdeles ikke fornøyd. Før platen omsider fikk grønt lys, hadde Jagger måttet sensurere strofen "Baby, keep your pussy clean" for det amerikanske markedet. "Goats Head Soup" er forresten navnet på en delikatesse på Jamaica. Denne er avbildet i en noe makaber form på omslaget.

Dancing With Mr. D - 100 Years Ago - Coming Down Again - Doo Doo Doo Doo Doo (Heartbreaker) - Angie - Silver Train - Hide Your Love - Winter - Can You Hear The Music - Star Star

McGreg: 6p

Rolling Stones - it's only rock'n'roll

IT`S ONLY ROCK`N`ROLL
(Oktober 1974)

Den første LP` en Mick Jagger og Keith Richards produserte under sitt felles pseudonym The Glimmer Twins. Mick Taylor husker tilbake til innspillingene av denne platen med dempet begeistring - noe som er forståelig. På Europa-turneen høsten 1973 hadde han blitt hektet på heroin, og det meste av november tilbrakte han på en avvenningsklinikk. Resten av Stones dro til Munchen og begynte innspillingene uten ham. Wyman var på nippet til å vende nesa hjem etter et par dager. Han fant det svært problematisk å jobbe med Keith, som på denne tiden gikk rundt i en herointåke. Også Jagger var klar over Richards` elendige tilstand. I det skjulte undersøkte han muligheten for at Ron Wood kunne steppe inn hvis Keith skulle bli nektet adgang til USA. Det skulle vise seg at gruppen ville få bruk for Wood, men ikke som erstatter for Keith.

If You Can`t Rock Me - Ain`t Too Proud To Beg - It`s Only Rock`n`Roll (But I Like It) - Till The Next Goodbye - Time Waits For No One - Luxury - Dance Little Sister - If You Really Want To Be My Friend - Short And Curlies - Fingerprint File

McGreg: 7p

Rolling Stones - metamorphosis

METAMORPHOSIS
(Juni 1975)

Samtlige 16 kutt som er inkludert på "Metamorphosis" var enten demoer, vrakede opptak eller regelrett misser. Ingen av låtene var ferdig for utgivelse, og med unntak av "If You Let Me" og "I`d Much Rather Be With The Boys", var dette en samling gruppen selv slett ikke ville gi ut. Åtte av de ni låtene på side 1 var ikke engang spilt inn av Rolling Stones. Den eneste som var til stede var Mick Jagger (og en sjelden gang Keith Richards) - resten var studiomusikere under dekknavnet The Andrew Loog Oldham Orcestra. Grunnen til at disse Jagger & Richards-låtene ble spilt inn, var at de skulle selges til andre artister. Når en sanger eller et band hadde bestemt seg for å kjøpe en av låtene, ble Jaggers stemme fjernet og erstattet av den nye artisten ! Seks av opptakene som her er inkludert ble solgt.

Out Of Time - If You Let Me - Each And Everyday Of The Year - Heart Of Stone - I`d Much Rather Be With The Boys - (Walkin` Thru The) Sleepy City - We`re wastin` Time - Try A Little Harder - I Don`t Know Why - Don`t Lie To Me - Somethings Just Stick In Your Mind - Jiving Sister Fanny - Downtown Suzie - Family - Memo From Turner - I`m Going Down

McGreg: 1p

Rolling Stones - black and blue

BLACK AND BLUE
(April 1976)

"Black And Blue" og singelen "Fool To Cry" markerte slutten på en tid i uvisshet for tilhengerne. Det var nå klart at Ron Wood var gruppens nye gitarist. Han var et fullverdig medlem og fikk derfor like stor plass på omslaget som de fire andre - på tross av at han bare spilte gitar på to av låtene. Ellers var hans innsats begrenset til koring.

Wayne Perkins hadde så godt som fått jobben som Mick Taylors etterfølger da Ron Wood sa seg villig til å delta på Stones` USA-turne sommeren 1975. Det ble til og med opplyst fra gruppens kontor at Perkins var tiltenkt jobben.

Det må derfor ha vært litt av et slag i trynet for ham å bli vraket så lettvint. Plateomslaget til "Black And Blue" viser et fotografi som forteller mer om hvert medlem enn en hel bok alene. Andrew Oldham kunne ikke ha gjort det bedre.

Reklameplakaten skapte imidlertid sterke protester fra kvinnefronten i Statene. Den viste en halvnaken kvinne som satt bundet og forslått på en forstørrelse av plateomslaget. Tiden har vist hvor god "Black And Blue" egentlig er. Side 1 alene er blant det beste gruppen presterte på 70-tallet, teknisk sett. Albumet som helhet er uvanlig variert til Stones å være, og lyden er upåklagelig.

På tross av sin musikalske helhet var "Black And Blue" en samling innspillinger der Rolling Stones prøvde ut nye gitarister - i hoved- sak Wayne Perkins, Harvey Mandel og Ron Wood.

Hot Stuff - Hand Of Fate - Cherry Oh Baby - Memory Motel - Hey Negrita - Melody - Fool To Cry - Crazy Mama

McGreg: 5p

Rolling Stones - love you live

LOVE YOU LIVE
(September 1977)

Med den intensjonen å gi ut et dobbelt live-album i 1976, spilte gruppen inn mange av konsertene på den lange USA-turneen sommeren 1975. Det viste seg imidlertid at opptakene i stor grad var for dårlige. Gruppen var ikke skikkelig samspilt, og det planlagte konsertalbumet ble utsatt. Europa-turneen 1976 ble redningen. Konsertene i Storbritannia og Frankrike ble tatt opp, og det var full enighet om at opptakene fra London 21.-27. mai og Paris 4.-7.juni var gode nok for utgivelse. Etter Europa-turneen hadde Stones nok opptak til å fylle et helt trippel- album. Likevel følte Jagger at noe manglet - noe som kunne gi albumet større salgspotensiale. Wood ga ham ideen: Stones burde gå tilbake til røttene og gjøre opptak i en liten klubb. Flere spillesteder ble vurdert, men valget falt til slutt på El Mocambo Club i Toronto, Canada - et sted med plass til 500 mennesker. Jagger booket Rolling Stones inn på El Mocambo Club under navnet The Cockroaches for fem opptredener i dagene 1.-5. mars 1977. Uken i forveien skulle brukes til øving. Hele bandet var i Toronto 20. februar - unntatt Keith Richards. Han satt og dopet seg hjemme på Redlands.

Etter to dager begynte bandet å bli urolig, og Jagger vurderte seriøst å avlyse de planlagte klubbkveldene. Den fjerde dagen sendte de et telegram: "Vi vil spille, du vil spille. Hvor er du?". Richards svarte ikke, men på formiddagen den 25. februar pakket han og Anita 28 kolli og satte seg på flyet til Toronto. Jagger hadde i mellomtiden redusert antall opptredener til tre. Keith hadde akkurat lagt seg for å sove på hotellrommet da det banket på døren. Canadas ridende politi hadde fått nyss om at Stones` rampete narkogutt var i landet, og at i hvert fall samboeren Anita hadde ulovlige substanser i bagasjen.

Ganske riktig. Politiet fant nok heroin til å kunne mistenke Keith og Anita for profesjonell smugling med det formål å selge. Paret risikerte strengeste straff: Livsvarig fengsel. Dette satte naturlig nok en demper på de planlagte klubbkveldene, som nå var redusert til to. Det satte også en alvorlig demper på vennskapet mellom Jagger og Richards. Umiddelbart etter konsertene forlot Jagger Canada, fast bestemt på å holde Rolling Stones flytende selv om Richards skulle åke inn. En etter en forlot de andre medlemmene Canada, inntil Keith satt alene og såret igjen. Dommen han fikk var nesten latterlig: å holde en konsert i Canada til inntekt for de blinde, innen seks måneder (noe han klarte) samt holde seg stoff-fri (noe han ifølge forfatter Victor Bockris ikke har klart til dags dato)

Honky Tonk Women - If You Can`t Rock Me - Get Off Of My Cloud - Happy - Hot Stuff - Star Star - Tumbling Dice - Fingerprint File - You Gotta Move - You Can`t Always Get What You Want - Mannish Boy - Crackin` Up - Little Red Rooster - Around And Around - It`s Only Rock`n`Roll - Brown Sugar - Jumping Jack Flash - Sympathy For The Devil

McGreg: 4p

Rolling Stones - some girls

SOME GIRLS
(Juni 1978)

"Some Girls" markerte starten på enda en ny epoke for Rolling Stones. Det var første gang siden begynnelsen av 60-årene at gruppen arbeidet helt alene i studio, og det var første gang Ron Wood var med på en studio-LP som medlem av bandet. Rolling Stones gikk i studio i oktober 1977 for å begynne på det som kunne være den siste plateinnspillingen med Keith Richards på lang, lang tid. Hele oktober gikk med til oppvarming og innøving av nye låter, og innspillingene startet i november. Gruppen jobbet i et lite studio med mikrofoner fra 50-tallet som Keith helt tilfeldig hadde kommet over. I løpet av et par måneder hadde Stones spilt inn 44 låter. Rundt 20 av disse ble gjort helt ferdig, og i mars ble 11 låter mikset ferdig for utgivelse. Ti havnet på "Some Girls". Denne voldsomme aktiviteten skyldtes flere ting. I tilfelle Keith virkelig røk i fengsel, ville Stones likevel ha materiale nok til å fylle tre LP`er i kommende år, og dermed holde sin del av platekontrakten. Det viktigste var imidlertid at gruppen hadde fått ny giv.

Alene som en enhet i studio, og med masser av nye låter å ta av, spilte gruppen bedre enn de hadde gjort på mange år. Wyman ga æren for dette til Ron Wood. Det nye medlemmet fungerte som en katalysator som gjorde Stones til en sammensveiset gjeng igjen, og dette kan tydelig høres på opptakene som ble gjort i Paris mellom november 1977 og mars 1978. Ironisk nok blir "Some Girls" i ettertid regnet for å være platen da Keith tar over styringen igjen etter tre Jagger-dominerte LP`er. Faktum er at "Some Girls" mer enn noe annet Stones-album er Jaggers. Syv av de ti låtene er skrevet av ham. Blant publikum og deler av pressen var det full enighet om at "Some Girls" var den sprekeste LP`en Rolling Stones hadde laget siden "Exile On Main Street". Den kunne musikalsk sett vært dobbeltalbumets tredje del. Under inspillingen av "Some Girls" fikk Rolling Stones en tredje gitarist: Mick Jagger. Han fikk en del gitarleksjoner av Ron Wood sommeren 1977, og dette resulterte i at han spilte gitar på mer enn halvparten av låtene som ble spilt inn i Paris, og det har han fortsatt med siden. Ikke uventet er "Some Girls" en av Jaggers favorittplater.

Miss You - When The Whip Comes Down - Just My Imagination - Some Girls - Lies - Far Away Eyes - Respectable - Before They Make Me Run - Beast Of Burden - Shattered

McGreg: 9p

Rolling Stones - emotional rescue

EMOTIONAL RESCUE
(Juni 1980)

Forventningene etter den råsterke "Some Girls" var spent til bristepunktet. Tilhengerne ventet på DEN oppfølgeren - og så kom det ikke noe annet enn en samling låter som hørtes ut som ideer til overs fra "Some Girls". Likevel klarte albumet i likhet med "Goats Head Soup", "Black And Blue" og "Some Girls" å sanke nye tilhengere blant folk som tidligere hadde hatet Stones. Noe bra førte den altså med seg.

Selvfølgelig var det vanskelig for Stones å lage en skikkelig god oppfølger til "Some Girls". Det ble kranglet om innholdet på platen. Keith mente at de ti låtene var for like - han ville ha en rå plate med mange sjanser. Jagger ville satse på salgbar pop. På turne i Europa i 1982 innrømmet Wyman at han var misfornøyd med "Emotional Rescue", men at han var delvis skyld i det selv: "Hvis tre i bandet liker en låt, så går den på platen." Hvis dette virkelig stemmer, så lider "Emotional Rescue" av at mange låter så vidt har gått gjennom nåløyet. Det skulle ikke forundre mye om de fleste låtene har fått tre stemmer for- og to imot. Slikt blir det ikke gode Stones-plater av.

Dance (Pt1) - Summer Romance - Send It To Me - Let Me Go - Indian Girl - Where The Boys Go - Down In The Hole - Emotional Rescue - She`s So Cold - All About You

McGreg: 4p

Rolling Stones - tattoo you

TATTOO YOU
(August 1981)

"Tattoo You" skapte furore - ikke bare blant kritikere og publikum som hyllet albumet som gruppens beste på ni år, men også blant noen av musikerne som hadde spilt med Rolling Stones i løpet av 70-årene. Det viste seg nemlig at albumet var satt sammen av opptak som spente over tidsrommet 1972-80. Da dette kom for en dag ble det stilt spørsmål i pressen om Jagger & Richards var begynt å gå tom for ideer, noe de benektet. I ettertid er det imidlertid blitt populært å avfeie "Tattoo You" med bemerkningen om at den bare består av gammelt oppsop, noe som ikke er helt riktig. Samtlige låter ble remikset og overdubbet før utgivelse. Noen ble også tildelt helt nye tekster og vokalmelodier. Det eneste "Tattoo You" beviser er at kvaliteten blant låtene som har vært til overs fra LP`ene utgitt på 70-tallet er skyhøy. Det er tvilsomt om andre nåværende rockegrupper kan stable på bena en like sterk samling "The best of the worst" som Stones gjorde med "Tattoo You".

Arbeidet med platen begynte i november 1979. Da det ble klart for Keith at det ikke ble noen Stones-turne i 1980, satte han seg ned og fylte tre C90-kassetter med uferdige Stones-låter som han kunne tenke seg å jobbe videre med. Disse presenterte han for Jagger da bandet møttes i Paris i oktober 1980 for å gjøre de nødvendige overdubbinger. Jagger hadde også gravd i arkivene, og hadde kommet over noen virkelige godbiter - deriblant "Start Me Up" og "Waiting On A Friend". I Paris ble også tre helt nye låter spilt inn, men ingen av disse ble brukt på det kommende albumet.

Stones hadde ved flere tidligere anledninger forsøkt å sette sammen en LP bestående av en rockete side og en rolig side. Det var først med "Tattoo You" at de greide det - ironisk tatt i betrakning at albumet besto av løse deler fra andre LP`er. Side 1 (på LP-versjonen) var den rockete siden, og mange var sikker på at Richards var ansvarlig for alle de seks låtene, mens Jagger hadde komponert balladene på side 2. Dette er helt feil. Det er en misforståelse at alle Stones ` såkalte "riffelåter" er skrevet av Keith Richards. I mange tilfeller er det Jagger som har skrevet dem ( to eksempler: "Brown Sugar" og "Sad Sad Sad"). mens Richards har bidratt med like mange ballader som Jagger (eksempler: "Wild Horses" og "Angie").

Omslaget skapte visse assosiasjoner til "Goats Head Soup" fra 1973. Jagger på forsiden, Richards på baksiden. Begge sterkt kamuflert - ikke med likposer denne gang, men med ansiktene dekket av tatoveringer. Originaltittelen på albumet var forresten "Tattoo". Jagger la til "You" uten at Richards fikk vite om det før utgivelsen. Dette er den første Stones- platen som ble gitt ut på CD. Begivenheten fant sted i Japan i 1983.

Start Me Up - Hang Fire - Slave - Little T & A - Black Limousine - Neighbours - Worried About You - Tops - Heaven - No Use Crying - Waiting On A Friend

McGreg: 7p

Rolling Stones - Still life

STILL LIFE
(Juni 1982)

De fleste hadde håpet at det nye konsertalbumet skulle være dobbelt, men desverre ble det ikke det. Enkel som platen er - også musikalsk - minner den mest om en suvenir fra USA-turneen 1981. Som live-album er den imidlertid aldri mer enn brukbar - på linje med "Love You Live", men svak i forhold til "Get Yer Ya-Ya`s Out".

Det første som slår lytteren er at den gjengen som spiller på "Still Life" høres ut som en "ny" gruppe. Borte er den mørke, nesten dystre stemningen som preget "Get Yer Ya-Ya`s Out" og til dels "Love You Live". Det Rolling Stones som står på scenen på denne konsertplaten strutter av virilitet og råskap. Gitarene angriper hverandre som økser, trommene søker stadig etter nye rytmeløsninger (ikke alltid like heldig,Charlie!), og foran dette hører vi en Jagger som gjør en innsats det står all respekt av. Hver for seg er det ikke noe å si på innsatsen, men som helhet er det ikke alltid like vellykket. Det låter ganske rotete til tider. Grunnen er enkel: Rolling Stones hadde alvorlige problemer på verdensturneen 1981-82. Problemer de ikke ville snakke om.

Det begynte i februar 1980 da Ron Wood ble arrestert på Antillesøyene for å være i besittelse av kokain. I seg selv en dagligdags hendelse for et medlem av Stones, men Jagger hadde fått mer enn nok. Wood var på vei utfor stupet våren 1981 da Jagger lot alarmklokken ringe: Wood kunne pakke gitarkofferten hvis han ikke tok seg sammen. George Thorogood sto etter sigende klar til å ta over.

Da Wood fikk høre dette, forsikret han Jagger om at han skulle holde seg unna stoff på hele turneen. Jagger ble ikke fornøyd før Wood signerte en kontrakt der det sto at ethvert medlem var ansvarlig for sine egne handlinger. Med andre ord: Ble Wood arrestert, måtte han selv ordne opp. Stones kom ikke til å hjelpe ham. Problemene fortsatte for Wood i hele 1982. På Europa turneen ble han ikke betalt en femtedel slik resten av bandet, men gikk på fast lønn som om han var hyret inn for anledningen. Jagger hadde hele tiden George Thorogood i reserve skulle Wood bli arrestert.

Under My Thumb - Let`s Spend The Night Together - Shattered - Twenty Flight Rock - Going To A Go-Go - Let Me Go - Time Is On My Side - Just My Imagination - Start Me Up - Satisfaction

McGreg: 5p

Rolling stones - undercover

UNDERCOVER
(November 1983)

På bakgrunn av gruppens enorme suksess i 1981-82 - og ikke minst all den mengde av omtale som Rolling Stones fikk i disse årene - ble "Undercover" sett frem til med skyhøye forventninger. Også av kritikerne, som på dette tidspunkt hadde gjort helomvending og nå behandlet bandet som et hellig klenodium.

Et anerkjent musikktidsskrift gikk så langt som å kalle albumet for "en begynnelse på et nytt Rolling Stones". Så snart platens kvaliteter hadde fått synke skikkelig inn, oppdaget man imidlertid at "Undercover" var forholdsvis svak. Den amerikanske kritikeren Robert Christgau gikk så langt som å kalle platen "Stones` verste". Tilstanden var imidlertid langt fra lykkelig i Stones-leiren. Hadde den vært det, ville nok "Undercover" blitt et atskillig bedre album.

Dette var deres siste LP for EMI i Europa og Atlantic i USA, og gruppen - spesielt Jagger - var rastløs etter å skrive en ny kontrakt med Colombia/CBS. Det store selskapet var villig til å betale Stones 28 millioner dollar i forskudd for fem album - nesten dobbelt så mye som de 15 millioner Atlantic stoppet på. Jagger var ivrigst fordi han hadde fått det med i kontrakten at han skulle lage to album på egen hånd. Dette visste ikke Richards noe om da han undertegnet i august 1983.

Tekstene på dette albumet har vold som tema, og da spesielt den som er tildekket. All verdens vold blir trukket frem i lyset ("from undercover"); korrupsjon, motorsagmassakre, vold i hjemmet, og særlig kjærlighetens vold - den vold som forelskede mennesker pålegger seg selv.

Jagger synes å avdekke alt som skjer i et voldelig samfunn, og albumet avsluttes da også med en dyster oppsummering: "It must be hell, living in a world, suffering in the world like you". Den eneste låten som synes å ha noe annet enn vold på hjertet er "Wanna Hold You", skrevet og sunget av Keith. Sin vane tro lever han i sin egen rock`n`roll-verden, der det eneste som betyr noe er kvinner, vin og sang - og Chuck Berry.

Undercover Of The Night - She Was Hot - Tie You Up - Wanna Hold You - Feel On Baby - Too Much Blood - Pretty Beat Up - Too Tough - All The Way Down - It Must Be Hell

McGreg: 4p

Rolling Stones - dirty work

DIRTY WORK
(Mars 1986)

"Hvis Jagger turnerer uten Rolling Stones, skal jeg skjære strupen av ham!" Trusselen kom fra Keith Richards bare få dager før "Dirty Work" ble sendt ut på markedet. Ingen i bandet syntes å være interessert i den nye platen. Nødvendige intervjuer ble gjort, men det var tydelig at medlemmene ikke lenger fungerte sammen sosialt. Hovedgrunnen utad var spliden som hadde oppstått mellom Jagger og Richards etter Jaggers første solo-LP "She`s The Boss". Spliden var stor nok til å true gruppens fremtidige eksistens. Innad var det imidlertid noe langt mer alvorlig som gjorde at Rolling Stones gikk i dvale på ubestemt tid: Ian Stewarts død. Hans betydning for bandet viste seg å være større enn noen utenforstående var klar over. Tomrommet etter ham syntes en periode å være for stort til å kunne fylles, og Charlie var av den oppfatning at limet som holdt bandet sammen var i ferd med å løsne.

Jagger hadde slett ikke noe i mot å lage en LP på egen hånd, og dermed brøt helvete løs. Richards, som alltid hadde vært av den oppfatning at solo-prosjekter var et svik mot bandet, raste mot Jaggers avgjørelse, og var heller ikke nådig da "She`s The Boss" ble utgitt i februar 1985. Jagger overså Richards` offentlige utskjelling fullstendig, og brukte de tre første månedene av 1985 til å gi intervjuer og drive PR for sin første LP under eget navn.

"Drittarbeid" viste seg å være en særdeles treffende tittel på albumet. Noen måtte gjøre dritt- arbeidet siden Jagger var så uinteressert, og jobben falt på Richards. Han tok fullstendig kontroll i studio, og dermed økte rivaliseringen mellom The Glimmer Twins. Jagger ble sjalu på Richards, og følte at han var i ferd med å miste grepet han hadde innad i bandet. Han mistet til slutt all interesse for det nye albumet, og sa klart ifra at han ikke ville turnere verken i 1986 eller 1987. Richards svarte med å skjelle ham ut etter noter i pressen, og refererte konstant til ham som "Brenda".

Det var slett ikke bare Jagger og Richards som hadde problemer. Wood hadde i flere år slitt med et stort kokainforbruk, og i 1984 hadde Jagger fått nok. Han skaffet gitaristen plass på en avvenningsanstalt i England, men Wood skrev seg ut etter bare tre uker og hevdet at han var stoff-fri. Richards skjønte at Wood fremdeles hadde problemer, og tvang ham til å delta aktivt i låtskrivingen våren 1985. Dette resulterte i at Wood ble medkomponist på hele fire kutt på "Dirty Work". Richards tok samtidig indirekte hevn på Jagger, som på sin side hadde brukt opp de fleste ideene sine på "She`s The Boss". To låter til overs fra solo-platen var alt han bidro med; "Winning Ugly" og "Back To Zero".

One Hit (To The Body) - Fight - Harlem Shuffle - Hold Back - Too Rude - Winning Ugly - Back To Zero - Dirty Work - Had It With You - Sleep Tonight

McGreg: 6p

Rolling Stones - steel wheels

STEEL WHEELS
(September 1989)

Ingen hadde trodd det var mulig. At Rolling Stones skulle klare å lage et album og dra på tidenes USA- turne i løpet av et år. Men miraklenes tid var tydeligvis ikke forbi. Akkurat da tilhengerne hadde forberedt seg på en fremtid uten Stones serverte gruppen et album som ga full "satisfaction". De la deretter ut på sin mest ambisiøse verdensturne noensinne, og ga fansen fornyet håp om et nytt tiår fullt av overraskelser fra "the greatest rock`n`roll band in the world". Før det kunne bli en realitet måtte imidlertid Jagger og Richards røyke fredspipe. Allerede i mai 1988 avtalte de å møtes på øya Barbados 13.januar rett etter for å diskutere muligheten for en ny Stones-LP og turne. Begge var i utgangspunktet skeptiske, og før avreise ga Richards klar beskjed til sin kone Patti: "Jeg er tilbake om to dager eller to uker".

Halvannen måned senere satt han fremdeles i studioet til Eddy Grant sammen med Jagger og skrev låter. Den eneste avbrytelsen var en svipptur til New York 18. januar der Rolling Stones ble innlemmet i The Rock`n`Roll Hall Of Fame. Både Wyman og Watts uteble fra den storslåtte festen på Waldorf Astoria, men Mick Taylor dukket til gjengjeld opp. Dermed begynte ryktene å gå: Skulle han begynne igjen i Stones? Da kunne jo Wood overta bassen etter Wyman som likevel burde pensjoneres....

Det ble med ryktene. "Steel Wheels" ble laget på rekordtid. I løpet av to måneder hadde Jagger og Richards kladdet 40 låter, og rundt 25 av disse var gode nok til å bli forsøkt i studio. De andre karene ble innkalt - Charlie ankom 20. februar, Wood og Wyman 9. mars. Produsent Chris Kimsey ble kontaktet, men han stilte en betingelse før han sa ja: At gruppen jobbet raskt og effektivt i studio uten krangling, og at det hele ble gjort på kortest mulig tid - helst under fem måneder. Dette passet Jagger ypperlig, og når det kom til stykket var det nettopp på denne måten at bandet jobbet best og mest effektivt. Fra begynnelse til avsluttende miksing i London hadde det tatt snautt seks måneder å skrive og spille inn "Steel Wheels". Ikke siden "Between The Buttons" 23 år i forveien hadde Rolling Stones jobbet så effektivt.

Albumet var Stones` desidert beste på 80-tallet, og det var ikke bare den høye kvaliteten på de 12 låtene som sørget for det. Like imponerende var det samspillet bandets medlemmer her la for dagen. Charlie Watts hadde funnet igjen den knallharde stødigheten, noe Richards var den første til å bemerke. Morgenen etter en 15 timer lang og slitsom økt i studio sviktet beina under Keith. Da Jagger hjalp ham opp igjen mumlet han: "Det er Charlie - jeg vet det. Han tester meg!" The Glimmer Twins utfordret hverandre. På hvert eneste kutt skinte det tydelig igjennom at de hadde hatt godt av en pause fra hverandre - en pause der det gjennom småslunkne solo-forsøk ble pinlig klart for både dem selv og publikum at de trengte hverandre for å yte sitt ytterste. På "Steel Wheels" greide de å yte mer enn selv de mest iherdige tilhengerne trodde var mulig på tampen av 80-årene.

Så var alt som i gode, gamle dager? Ikke helt. Det manglet en vesentlig brikke: Ian Stewart. Musikalsk kunne gruppen greie seg uten ham, det hadde de bevist før. Men Stewart hadde fungert som et usynlig lim som holdt de fem andre personlig- hetene sammen. Ifølge Richards er Stewart fremdeles åndelig til stede: "Jeg snakker med ham nesten daglig. På en måte jobber jeg fremdeles for ham."

Sad Sad Sad - Mixed Emotions - Terrifying - Hold On To Your Hat - Hearts For Sale - Blinded By Love - Rock And A Hard Place - Can`t Be Seen - Almost Hear You Sigh - Continental Drift - Break The Spell - Slipping Away

McGreg: 8p

Rolling Stones - Flashpoint

FLASHPOINT
(Mars 1991)

Mens Rolling Stones på tidligere turneer først og fremst var et band, ble de på verdens- turneen i 1989-90 utvidet til et helt orkester. For første gang hadde de med seg korere, og for første gang siden 1973 hadde de en hel blåserekke - i 1975 deltok blåserne bare sporadisk.

Det var likevel de to tangent-karene som sørget for den største forskjellen fra tidligere Stones-konserter. Man skulle nesten tro at gitaristene kom helt i bakleksa i en slik sammenheng, men det gjorde de heldigvis ikke. Allerede fra første nummer av, "Start Me Up", var det klart at herrene Richards og Wood hadde styringen. Med stødige Wyman ved sin side, og en Charlie Watts i ubegripelig bra form bak seg, sørget de for at Jagger fikk det kompet han hadde savnet under sin solo-turne i Australia og Japan vinteren/våren 1988.

Den gode kortrioen gjorde sitt til at Jagger skjerpet seg med sangen - han fremførte hver tekst ordrett og med tilsynelatende ekte innlevelse og interesse.

Til sitt nesten to og en halv timer lange show hadde Stones plukket låter fra hele sin 27 år lange karriere, og omtrent hver eneste av dem ble fremført så nær opptil originalen som mulig. Man skulle ikke tro at en uhøvlet gruppe som Rolling Stones kunne riste av seg de vaklende rutineversjonene de hadde spilt på et hundretalls tidligere konserter. men der tok vi altså feil.

De gamle traverne ble fremført med like stor friskhet som de nyeste numrene. Mye av æren for dette må gå til Bill Wyman, som husket omtrent hver eneste akkord på hver låt som ble øvd inn.

Omslaget fortjener litt skryt. For en gangs skyld ble et live-album utstyrt med et hefte med konsertbilder. Mange tolket den enkle tegningen på omslagets forside som en bensinreklame. Meningen var å billedgjøre jordens sørgelige forfatning - forurensing, krig og sult. Fyrstikken som tennes på forsiden er festet til en lunte. Det symboliserer vår egen tid. Snu coveret, og du ser jorden eksplodere

Continental Drift - Start Me Up - Sad Sad Sad - Miss You - Rock And A Hard Place - Ruby Tuesday - You Can`t Always Get What You Want - Factory Girl - Can`t Be Seen - Little Red Rooster - Paint It Black - Sympathy For The Devil - Brown Sugar - Jumping Jack Flash - Satisfaction - Highwire - Sex Drive

McGreg: 6p

Rolling Stones - Voodoo lounge

VOODOO LOUNGE
(Juli 1994)

Som 50-åringer leverer de et album som i kvalitet kommer tettest opp til de fire titlene man nå helt sikkert kan navnet på! "Out Of Tears er en "Time Is On My Side" for 90-tallet (eller kunne i hvert fall blitt det, om de hadde innlemma den i sine live-sett!), "Love Is Strong" er sugende på et vis ingen gjør dem etter, "You Got Me Rocking" er tordenbrakende, og "Sweethearts Together" kan gjøre en gammel mann våt i øyekroken. Alene helt i superklassen; "The Worst", den fineste Stones-sangen siden "Tumling Dice". (Arild Rønsen- Puls )

Love Is Strong - You Got Me Rocking - Sparks Will Fly - The Worst - New Faces - Moon Is Up - Out Of Tears - I Go Wild - Brand New Car - Sweethearts Together - Suck On The Jugular - Blinded By Rainbows - Baby Break It Down - Thru And Thru - Mean Disposition

McGreg: 8p

Rolling Stones - stripped

STRIPPED
(Juni 1995)

Et unplugged-album innspilt under starten av "Voodoo Lounge"- turneen- De skjønte at nok et streit live-album ville være bortkasta, og fant tonen. Noe alvorlig! Høydepunktene står i kø, eksempelvis en helt sinnsyk fin versjon av "Wild Horses". Hit`en fra albumet ble cover-versjonen av Bob Dylans "Like A Rolling Stone". Det var på tide de gjorde den (A.R. Puls)

Street Fighting Man - Like A Rolling Stone - Not Fade Away - Shine A Light - The Spider And The Fly - I`m Free - Wild Horses - Let It Bleed - Dead Flowers - Slipping Away - Angie - Love In Vain - Sweet Virginia - Little Baby

McGreg: 8p

Rolling Stones - bridges to babylon

BRIDGES TO BABYLON
(September 1997)

La oss ramme inn albumet: De tar av med "Flip The Switch", en halsbrekkende rock`n`roll- låt. Rått tilhugd, en type låt ingen spiller bedre enn kollektivet som kaller seg Rolling Stones. En drøy time senere lander vi i "How Can I Stop"; en soul-ballade som bare er så deilig å lytte til. Keith Richards synger, Don Was trakterer en gammeldags Wurlitzer el-piano - og mot slutten dukker jaggu Wayne Shorter opp. Selveste Shorter; sopransaksofonisten fra legendariske Weather Report. Max uttelling, med andre ord - for start og målpassering. For fansen kan nærmest hva som helst ligge mellom "Anybody Seen My Baby?" ble en sikker radiohit, men finnes det her noe som peker fremover? "Might As Well Get Juiced"; den aller beste produksjonen. Bak spakene finner vi Dust Brothers, lydmagikerne bak fenomenet Beck. La oss si at Rolling Stones med Dust Brothers har greid å skrape sammen et helt nytt sound.

Flip The Switch - Anybody Seen My Baby? - Lay Down - Already Over Me - Gunface - You Don`t Have To Mean It - Out Of Control - Saint Of Me - Might As Well Get Juiced - Always Suffering - Too Tight - Thief In The Night - How Can I Stop

McGreg: 8p